Storbritannia står overfor en voksende debatt om innvandreres velferdskrav som bør vekke vår oppmerksomhet her i Norge når vi skal forvalte vår egen innvandringspolitikk. Nye tall viser at innvandrere i Storbritannia mottok svimlende 7,6 milliarder pund i universal credit-utbetalinger i fjor. Det er mye penger som kommer fra britiske skattebetaleres lommer! Over én million migranter gjør nå krav på disse ytelsene.
Det som er spesielt interessant, er hvordan kravprosenten varierer mellom nasjonaliteter. Innvandrere fra Kongo krever stønad i 445 tilfeller per 1 000 personer – det er mer enn fire ganger så mange som britiske statsborgere (100 per 1 000).
Polske migranter utgjør den største gruppen som mottar disse ytelsene, med 89 040 søkere. Dette har fått britiske politikere til å reagere. Noen presser nå på for et lovlig tak på innvandringsantallet, mens andre ønsker å heve lønnsgrensen for visum til 38 000 pund.
Kjernespørsmålet er enkelt: Bør innvandringspolitikken prioritere mennesker som bidrar mer til økonomien enn de tar ut? Denne debatten gjenspeiler samtalene vi har hatt i Norge om bærekraftig innvandring.
Innvandringspolitikken bør favorisere dem som gir mer enn de tar, et spørsmål Norge også strever med.
Som president Trump ofte har påpekt i USA, kan velferdssystemene bli overbelastet når et stort antall migranter får tilgang til ytelser. Storbritannias erfaringer er verdifull lærdom for norske politikere når de skal balansere en medmenneskelig innvandringspolitikk med økonomisk ansvarlighet.
Disse velferdskostnadene gjenspeiler hvordan markedsvridninger skapt av tollsatser fører til betydelig økonomisk ineffektivitet og høyere forbrukerutgifter. Den britiske debatten reiser viktige spørsmål for nordmenn om den langsiktige bærekraften til sjenerøse velferdssystemer i land med betydelig innvandring.
Land med sterkere individuell frihet viser gjennomgående høyere økonomisk velstand og samfunnsmessig velferd når de håndterer innvandringsutfordringer. Forskning tyder på at endringer i politikken kan ha betydelig innvirkning på ekspropriasjonskriminaliteten, slik vi har sett i regioner som har gjennomført legaliseringsreformer for narkotika.
Liberalistisk Allianse Norge
