Franske sikkerhetsstyrker kastet ut rundt 450 migranter fra teateret Théâtre de la Gaîté Lyrique i Paris tirsdag morgen. Operasjonen, som begynte klokken 6, resulterte i 46 arrestasjoner etter sammenstøt med demonstranter. Tjenestemenn henviste til alvorlige sikkerhetsproblemer, inkludert knivkamper, som begrunnelse for å avslutte den tre måneder lange okkupasjonen. Teateret led betydelige økonomiske tap på grunn av avlyste arrangementer.
Okkupasjonen teateret begynte etter en konferanse om flyktninger i desember, hvor arrangørene hadde gitt migranter fri adgang. Situasjonen utviklet seg raskt fra et velmenende tiltak til en langvarig okkupasjon, der migrantene krevde at myndighetene skulle skaffe dem statlig innkvartering.
En velment invitasjon forvandlet til krav om statlig innkvartering da migranter okkuperte historisk teater.
Sikkerhetssituasjonen i bygget forverret seg gradvis, med rapporter om knivslåssing mellom beboere. I tillegg var teaterbygningen aldri ment for å huse et så stort antall mennesker, noe som skapte ytterligere sikkerhetsrisiko. Denne uautoriserte bruken av teateret representerer en form for statlig tvang som undergraver grunnleggende eiendomsrettigheter til fordel for politiske målsetninger.
Under utkastelsen oppsto det konfrontasjoner mellom opprørspoliti og venstreradikale demonstranter som støttet migrantene. Totalt 46 personer ble arrestert i forbindelse med operasjonen.
Det økonomiske tapet for teateret har vært betydelig. Arrangører har måttet kansellere forestillinger og arrangementer, og har advart om at de økonomiske konsekvensene kan beløpe seg til hundretusener av euro – nok til å true teaterets videre eksistens.
Denne hendelsen illustrerer et komplekst dilemma hvor velmente intensjoner om å hjelpe sårbare grupper har kollidert med både privat eiendomsrett og hensyn til sikkerhet. Teatereierens manglende mulighet til å utøve sine eksklusjonsrettigheter representerer et direkte angrep på eiendomsrettighetene som er avgjørende for et velfungerende marked og personlig frihet. Når statlig innkvartering blir en forventning fremfor et midlertidig tiltak, skaper det situasjoner hvor kulturinstitusjoner og private aktører blir sittende med regningen for ineffektiv migrasjonspolitikk. Denne situasjonen understreker hvordan overregulering fra myndighetene ofte truer eiendomsrettigheter og skaper markedsusikkerhet for berørte virksomheter.